Blod, mod och envishet

Erik Enby er blitt rikskjen - dis i Sverige mot sin vilje og uthengt i samfunnets gapestokk som kvakksalver. Når falske anklager får fritt spillerom i mediene, kan selv den beste bli tvunget i kne. Dette skjedde med Enby, som mistet sin lege - lisens i 2006 – etter 30 år i pasientenes tjeneste der han etter beste evne har hjulpet mange. Hans ”synd” har vært å undersøke blod - dråper fra sine pasienter i et mikroskop av høy kvalitet. Ved å studere tusenvis av blodprøver har han vist at kroniske sykdomstilstander, både ved alvorlige og ufar - lige sykdommer, har sam - menheng med mikrobiolo - giske vekstprosesser i vev og kroppsvæsker, primært blod. De fleste kroniske sykdommer har på en eller annen måte sammenheng med ulike typer infeksjoner. Da blir det mindre interes - sant å bruke symptom - dempende medikamenter eller behandling mot en spesifikk sykdom. Enby har fått følge av mange naturmedisinere, men hans metode er ikke anerkjent av offisiell medisin, som snarere betrakter ham som kvakksalver.

Bokas perspektiv
I innledningen til Blod, mod och envishet setter Enby boka i perspektiv. Deretter trekkes leseren på dramatisk vis inn i Enbys liv i januar 1983, da han på en sykehusavdeling han formelt ikke tilhørte, fikk en blodprøve fra en pasient med Hodgkins sykdom (en type lymfekreft). Den skulle han studere i sitt mikroskop, og Enby ble sjokkert over hva han fant i prøven. Som lovet kom han tilbake på sykehuset for å fortelle dette til pasienten, som imidlertid var borte. De ansatte ville ikke la ham kontakte pasi- enten da Enby fortalte hva saken gjalt. I stedet låste de Enby inne på et rom. Da døra litt seinere ble åpnet, brøt Enby seg ut og flyktet. Han måtte slå til en lege som stod i veien og løp i vill fart for å komme seg ut av sykehuset. Overalt ble det ropt på politi, og ved bilen ble han holdt fast av en vakt- mester til politiet kom og tok ham med til politistasjonen.

Der ble han en hel dag mens han forklarte at han fikk tillatelse av pasienten til å ta en dråpe blod fra fingeren. Politiet syntes dette var en fillesak og slapp Enby ut igjen, men syke - huset mente at han burde straffes. De insisterte på at han skulle undersøkes på en psykiatrisk klinikk for å slå fast om han var egnet til å fortsette arbeidet som lege i gerontologi på sykehuset der han arbeidet. Geron - tologi er den medisinske spesialiteten som behandler helse hos gamle men - nesker, som en motsetning til geriatri, som behandler aldersrelaterte sykdommer. Mens utredningen foregikk, ble Enby utestengt fra jobben. Selvsagt var Enby godt psykologisk skikket og fikk fortsette i jobben, men opptrinnet nådde pressen, som slo stort opp at Enby nesten som en doktor Drakula hadde sneket seg inn på sykehuset for å tappe blod av folk (altså ikke bare én dråpe blod av én enkelt pasient!). Heldigvis skrev en av Enbys venner en kronikk i Göteborgs-Posten og forklarte hva som faktisk skjedde og hvorfor Enby ville ha tak i blodprøven. Deretter gir Enby et tids - bilde av ham som barn og 87 www.vof.no l Forfatter: Erik Enby Tittel: Blod, mod och envishet: På spaning efter sjukdomarnas väsen Forlag: Beijbom Books Utgivelsesår: 2012 ISBN: 978-91-86581- 40-4 Pris: SEK 216 (http:// www.enby.se/svenska/ blod-mod-och-envishet. htm) foreldrene i sin farmor og onkels hus i Dalarna. Som voksen tok Enby over huset, og her satt han i 2006 og ventet på at Socialstyrelsen kanskje ville trekke tilbake hans legelisens. Med dette som bakteppe forteller boka om Enbys dramatiske liv.

49 kapitler
Boka består av 49 relativt korte og lettleste kapitler samt en CD-plate om mikroskopering av kapil - lærblod. Et par kapitler omhandler hans barndom, og i kapittel 3 møter vi hans framtidiges livsledsager Gunnel, en livsglad 15-årig jente som den 19 år gamle Erik falt pladask for. Kort tid etter deres møte ble hun rammet av poliomyelitt. Gunnel ble på kort tid lam i mesteparten av kroppen og ble avhengig av rullestol og omfattende hjelp resten av livet. Etter hvert giftet de seg og får en sønn, og boka beskriver hvordan det har vært å leve med en sterkt funksjonssvekket kone. Den gripende historien blandes med beskrivelser fra Enbys faglige utvikling og karriere.

Gunnel er en meget ener - gisk, sosial og dyktig person som tar høyere utdanning og får ledende stillinger i presse og kulturarbeid. Hun skriver også en bok om hvordan det er å være handikappet og blir oversatt til et stort antall språk. Den framgangsrike kvinnen har blant annet fått Gulliverpri - sen (1986), Göteborg bys fortjenestetegn i gull (1989) og Kongens gullmedalje i høyblått bånd (2000) og ble æresdoktor ved Göteborgs universitet (2001).

Enby studerte medisin delvis i Tyskland, noe som var meget upraktisk fordi hans kone bodde i Sverige og trengte hjelp i hverda - gen. Etter initiativ fra kona fikk Enby lov til å ta andre del av medisinutdanninga i Sverige. Deres sønn har klart seg bra, og Enby arbei - det prikkfritt på et sykehus til han fylte 67 år. I tillegg drev han i nesten 30 år to private klinikker hvor han mikroskoperte blodet til syke mennesker og behand - let dem med alternativ, antimikrobiell terapi. Det er således hans private praksis som er blitt kritisert, noe som etter en lang prosess førte til at han mistet legeli - sensen i 2006.

Enby forsøker ikke å fram - stille seg selv som et glans - bilde. Boka er spennende skrevet fordi vi på hvert ”trinn” i hans faglige utvik - ling får innblikk i hva han ser i mikroskopet, hvordan han tolker det, hans mislyk - kede forsøk på å få etablerte forskere og leger interessert og hvordan han sliter for å få publisert resultatene. Av sykdommer han spesifikt omtaler, kan nevnes Hod - gkins sykdom, brystkreft, ondartet føflekkreft, andre kreftformer, psykiske lidelser, anemier, multippel sklerose (MS), amyotrofisk lateralsklerose (ALS), Parkinsons sykdom og tykktarmsbetennelse.

Alternativ medisin
Boka gir et interessant blikk i hvordan en nysgjerrig lege møter ulike former for alternative terapier. Hva gjør alternative terapeuter som får mange syke men - nesker bedre, og hva slags virkningsmekanismer kan det være snakk om? Enby valgte i sin private praksis å integrere terapier som på ulike måter kan motvirke infeksjoner. Dermed forble 88 l Helsemagasinet VOF l JULI 2013 Bokomtale han lege, men han brukte behandlingsmetoder som var ansett som alternative i tillegg til tradisjonelle metoder. Blant annet brukte han store doser vitamin C, kolloidalt sølv (bakteriedrepende) og kor - allmineraler. Hans faglige nysgjerrighet og uortodokse praksis skulle etter hvert koste ham dyrt.

Skjult kamera og sabotasjeforsøk
Det er nærmest ingen grenser for hva Enby har vært utsatt for. En uten - landsk forsker ”stjal” hans data om mikrobevekst i blodet til MS-pasienter. Det som var ment å være en fellespublikasjon, ble i virkeligheten en artikkel med kun hans utenlandske forskerkollega som forfat - ter. På forespørsel hadde han ”glemt” å ta med Enbys navn.

Mot slutten av karrieren kom en kvinne inn og sa hun hadde brystkreft. Hun viste seg å ha med skjult kamera for å få noe å ”ta” Enby på. Han lot seg imidlertid ikke lure og gikk ikke i det som var ment som en felle. Vinklingen i programmet opptaket ble brukt i, var sterkt kritisk til Enby, og det gjorde ikke situasjonen bedre at han enkelte ganger hadde brukt et språk (banning) som ikke gjorde seg i et fjernsynsprogram.

Som om ikke dette var nok, opplevde han – etter å ha blitt rikskjendis mot sin vilje – at sinte mennesker på nattestid snek seg inn i oppgangen til huset og malte ”Dr Död” på veggene. På klinikkdøra hadde noen sprayet ”Jag är en mördare bara jag får pengar”. I 2006 ble det skrevet skandaleartikler om Enby i nesten 60 aviser. Sjelden eller aldri er en lege blitt så uthengt i svenske medier som ham. Sannheten i saken brydde mediene seg mindre om å undersøke, ei heller tenkte de på konse - kvensene for hans familie. I motsetning til ved mange andre tilsynssaker ble Enby hengt ut med både navn og bilde. Hans bilde ble en gang til og med satt ved siden av en lege som hadde forgrepet seg seksuelt på en sovende pasient.

En gang fant han bilen med ødelagte dekk. Noen ødela til og med et dekk på hans kones handikapp- tilpassede bil. Andre fylte nøkkelhullet på privat - klinikken hans med en masse så det ikke kunne brukes. Det farligste sabo - tasjeforsøket kom fra noen som skar over bensinrøret på bilen. På verkstedet ble det også oppdaget at tilførselsrøret til bremse- hydraulikken på bilen var skåret halvveis over. Hen - sikten var altså at Enby skulle kræsje og at bilen eventuelt skulle begynne å brenne, en handling som må karakteriseres som et drapsforsøk.

Fratatt lisensen, vraket av domstolene
Et par pasientklager, basert på feilaktig informasjon, førte etter omfattende medieoppmerksomhet til at Enby mistet lisensen. Han klagde i tre svenske retts - instanser, men vant ikke fram. Advokat Björn Gärde mente at Enby var utsatt for et justismord og klagde til Europadomstolen for men - neskerettigheter i Strasbo - urg i februar 2010. I svaret av 8. desember 2011 ble klagen avvist, da den ikke levde opp til de krav dom - stolen stiller. Det var ikke utført noen feil, og det var ingen friheter eller rettig - Interferenskontrast i 1 200 gangers forstørrelse. Samling av partiklar liggende blant røde blodcel- ler som er meget forandret. Interferenskontrast i 1 200 gangers forstørrelse. Funn i blodet fra en pasient med ondartet sykdom med blant annet svulstdannelse på nyrene. Denne kolonien av må korn lå til å begynne med stille mellom dekk- og objektglass. Kornene begynte etter en stund å røre på seg. De begynte å forklate kolonien og spredde seg suksessivt ut blant omkringliggende blodceller. Interferenskontrast i 1 200 gangers forstørrelse. Samling av korn i blodet til en pasient som hadde hatt omfattende psoriasis i mange år. Kornene ligger helt stille i begynnelsen, men kan iblant begynne å svinge og røre på seg ut blant omkringliggende blodcellene. Kornene virker å øke i størrelse mot koloniens periferi. Interferenskontrast i 1 200 gangers forstørrelse. Funn i blodet til en pasient med diagnosen Non-Hodgkins lymfom (lymfekreft). Pasienten er i sluttfasen av livet. I en blodstreng som har fått flyte ut til en tynn film mellom dekk- og objekt - glass kan her og ved andre liknende sykdomstil- stander iblant observeres store kolonier av korn utspredd blant blodcellene. 89 www.vof.no l heter som var satt til side. Avgjørelsen var endelig og kunne ikke ankes. Dermed var alle dører stengt. Enby har imidlertid fortsatt å ta imot pasienter på sine to private klinikker helt siden han mistet lisensen i 2006, men nå har han bare kunnet tilby alternative terapier mot mikrobevekst.

Til forsvar for legen
Boka avsluttes med et etterord av en pasient, Siv Wernborg (f. 1943). Hun hadde fått en kreftdiagnose og varsel om kun kort forventet tid igjen å leve da hun kom til Enby. Da hadde sykehuset anbefalt henne å fjerne en svulst i halsen og deler av ansiktet. Wernborg var selvsagt i en fortvilet situasjon og spurte Enby til råds. Han anbefalte henne å fjerne svulsten i halsen, men ikke deler av ansiktet, altså et langt mindre inngrep enn anbe - falt. Wernborgs historie er presentert i kapittel 45 om føflekkreft. Hun fikk bare operert bort svulsten og fulgte i tillegg hans ”alterna - tive” terapier for å motvirke infeksjoner. Wernborg ble frisk og omtaler seg i boka som kreftpasient i åra 2001- 2004. Hun ble så fascinert av Enbys arbeid og hans syn på sykdom at hun i flere år ble hans medarbeider. Ikke uventet omtaler hun Enby i positive vendinger og gir sin vurdering av hvorfor han er blitt så omdiskutert: Han truet selve strukturen, makten og omdømmet i den svenske skolemedisin - ske kulturen gjennom sine velfungerende, alternative behandlingsmetoder og årelange erfaring.

Mikroskop som våpen
Erik Enby har sett på blod og vev i sitt mikroskop for å studere hva som skjer i syke menneskers kropp. Dette er mindre vanlig i dagens lege - vitenskap som i hovedtrekk antar at blod er sterilt. Det forventes derfor ikke å være særlig mikrobevekst der.

Enby tilhører imidlertid en tradisjon fagfolk og behandlere som går helt tilbake til den amerikanske forskeren og oppfinneren Royal Raymond Rife (1888-1971), selv om det også finnes en rekke eldre eksempler. Rife utviklet det som sannsynligvis var samtidens mest avanserte mikroskop, som blant annet kunne vise virus. Rife utviklet tidlig på 1900-tallet et unikt apparat basert på frekvenser fra radiorør, som han brukte i medisinsk behandling (elektromedisinsk terapi). Med apparatet var han i stand til å svekke eller drepe mikroorganismer og bidra til at folk ble bedre eller kurert av ulike sykdommer, inkludert kreft. Han opplevde enorm suksess med sine behand- linger og var til å begynne med meget anerkjent i sin samtid. Som mange pio - nerer led han imidlertid, i likhet med Enby, en ublid skjebne fordi det etablerte medisinske miljøet av- viste hans forskning og metoder. 1,2 I Blod, mod och envishet nevner Enby en rekke fagfolk som enten har vært opptatt av skjulte infeksjo - ner som årsak til kroniske lidelser og/eller bruker mikroskop for å få dypere innsikt i kroniske sykdom - mers natur, inkludert Lida Mattman, som har vært nominert til nobelprisen i medisin eller fysiologi. Også i Norge har en rekke personer gjennom årenes løp studert blodprøver fra personer med antatt borre- liose i mikroskop. Eksem- pler er den tidligere biologi- læreren Sigurd Aartun i Stavanger og lege Bjørn Johan Øverbye i Arendal. De finner omfattende mikrobiell aktivitet i pasi - entens blod. Ikke uventet har Øverbye blitt hengt ut i mediene for sin tolkning av det han ser i mikroskopet, og en legekollega av ham sendte til og med en bekymringsmelding til Fylkeslegen om blant annet dette. Den ”indre justis” blant nåtidens ”medisinmenn” fungerer tydeligvis også her i landet.

Også den pensjonerte forskerpioneren, bioin - geniør Øystein Brorson, Sykehuset i Vestfold, har i flere tiår bidratt med viktig forskning på den flåttover - førte Borrelia -bakterien og bistått med hjelp til personer med mistenkt ”kronisk borreliose”. Også han har brukt mikroskop for å få bedre innsikt der tradisjonelle analyser av blodprøver ikke har ført fram.

Biologene Morten Laane og Ivar Mysterud (min far) ved Institutt for bioviten- skap ved UiO har i en femårsperiode undersøkt blodprøver fra personer med ME-symptomer og som mistenkes å være borrelioserammet. Selv om standardtestene (blod- prøvene) har vært negative, har mikroskopering av blodprøver i en rekke tilfel- ler med stor sannsynlighet påvist bakterier.3

Det er således ikke unikt at mikroskopiske undersøkel- ser har påvist virus og bak - terielle ”urenheter” i blodet hos syke mennesker. Enbys resultater støttes således både av kliniske erfaringer og publisert forskning: Blodet til kronisk syke pasienter er ikke sterilt, men kan være preget av til dels sterk mikrobevekst.

Nobelpriskandidat?
Noen synes kanskje det kan virke overdrevent å si at Enbys resultater er i nobelprisklasse. Jeg vil hevde tvert imot. Hvis noen medisinske resultater skulle være verd en nobelpris i medisin eller fysiologi, bør det være det Enby, som mer eller mindre alene har arbeidet som allmennlege bare utrustet med et godt mikroskop, har fått til i løpet av 30 år. I 2008 ble den tyske forskeren Harald zur Hausen tildelt nobel - prisen for sin oppdagelse av at virus kan forårsake livmorhalskreft, men Enby hadde allerede i 1994 på en verdenskonferanse i fødselshjelp og gynekologi vist at svulstdannelse kunne ha sammenheng med infeksjoner. I tillegg har han gjennom sitt arbeid med mikroskop påvist at kroniske sykdommer har ett viktig fellestrekk: Pasiente - nes blod er fulle av mikro - biologisk vekst man ikke finner hos friske. Dette er fagarbeid og forskningsfunn i nobelprisklasse.

Imidlertid vil Enby aldri få tildelt noen nobelpris, noe man forstår ved å lese hans selvbiografi. Han har forgjeves forsøkt å komme i kontakt med ledende for- skere og å få publisert sine funn i anerkjente medisin- ske tidsskrifter, men har systematisk kommet til kort fordi han ikke har vært en del av det medisinske ”forskningsselskap”. Hvis man ikke er ansatt ved en forskerinstitusjon, er det vanskelig å slippe til i tidsskriftene. Enby har arbeidet alene på utsiden av systemet, og da er mange dører lukket. Like fullt har han fått publisert mye av det han har funnet, og alt er gratis tilgjengelig på nettsida www.enby.se . Dessuten er hans funn ikke blitt etterprøvd av andre forskere, noe som betyr at han kan se langt etter en nobelpris.

Et fellestrekk ved medi- sinske pionerer er at de ofte blir motarbeidet i sin samtid. Det mest kjente eksemplet er den ungarsk- østerrikske barnelegen Ignaz Philip Semmelweis (1818-1865), som i 1847 offentliggjorde sin opp - dagelse om at barselfeber kunne hindres med enkel håndvask. Han ble bryskt avvist av andre leger og autoriteter i sin samtid, ideen latterliggjort, og karrieren fikk en bråstopp. Etter mye motstand ble Semmelweis innlagt på et sinnssykehus der han ble mishandlet og døde etter 14 dager. Han ble bare 47 år gammel etter selv å ha påført seg smitte fra en kvinne med barselfeber til et sår på hånden. Navnet hans står i dag for det mot til sannhet som er forut- setningen for vitenskapens integritet og som kan kalles ”vitenskapens sjel”. 4 Det finnes et stort antall slike pionerer, selv om de ikke fikk en like brutal avslut - ning på livet som Semmel- weiss. Enby er dermed i godt selskap. Blod, mod och envishet kan på det sterkeste anbefales. Det finnes faktisk en ”Sem - melweiss” i vårt naboland som med mikroskopet for hånden fremdeles er i live. Intet ville vært mer glede - lig om Enby fikk en viss oppreisning på slutten av sitt liv!

Blod, mod och envishet er en utrolig sterk historie på et menneskelig plan. Skulle en dyktig produsent i for eksempel Hollywood være ute etter en god historie fra virkeligheten, er Enbys liv og biografi en opplagt kandidat. Du bør imidlertid ikke vente på en film, men lese boka nå. Ditt syn på verden blir garantert ikke det samme etterpå!

Kilder:
1. Lynes B. The cancer cure that worked. Ontario, Canada: Marcus
Books, 1987.
2. Lynes B. Rife’s world of electromedicine: The story, the corruption and the promise. South Lake Tahoe, CA: BioMed Publishing Group, 2009.
3. Laane MM, Mysterud I. A simple method for the detection of live Borrelia spirochaetes in human blood using classical microscopy techniques. Biological and Biomedical Reports 2013; 3: 15-28. http://www.biomedicalreports.org/index.php?journal=bbr&page=article&op=view&path%5B%5D=98
4. Skaftnesmo T. Folkefiender: Om sannhetens pris og vitenskapens sjel. Stavanger: Paradigmeskifte
forlag, 2012.